Samtale med redaktør

Det å arbeide med en redaktør er veldig givende, spennende - og krevende!
Tiden fra jeg fikk tilbake manus og redaktørrapporten har blitt brukt godt. Jeg har lest gjennom manus, gjennomgått alle strykninger, forslag til endringer og kommentarer. Det har vært mildt sagt overveldende!
Jeg forsøker å være åpen for det som kommer, samtidig kan forslagene som kommer, oppleves at ikke helt passer inn. Det kan være frustrerende. For jeg vil jo lytte. Jeg er ydmyk nok til å forstå at her er det noen med lang erfaring, som forsøker å hjelpe min tekst til å bli best mulig. Samtidig skal forslagene oversettes til universet, slik at det jobber for historien.
Det må kjennes riktig ut, rett og slett.
Og selv om jeg skjønner at forslagene er gode, og kanskje også helt nødvendige, så er det vanskelig å endre noe en har jobbet, og sett for seg, så lenge. Det kan kjennes ut som om historien ER sånn. Men alt kan endres, sier redaktør. Og det er sant, det er i eget hode begrensningene sitter, ikke i historien.
Tilbake til samtalen. Det var veldig godt å få snakke gjennom manus med redaktør som har lest manus grundig. Vi var igjennom alt fra plott, mål, struktur, til karakterer og motstand. Eller mangel på sådan. Det som går igjen i manus, og som redaktør sier er en typisk mangel hos nybegynnere, er motstand. Jeg har sett på motstand på et større nivå, i de ulike hendelsene hovedkarakter opplever, og har opplevd. Men glemt at denne motstanden også må inn i hver eneste scene, som en nerve, et dilemma, en spenning.
Vi brukte mye tid på å snakke om mål. Mye fordi manus leker i to sjangere: drama og feelgood. Jeg har ikke hatt helt klart for meg at sjangeren defineres av historiens mål. I romanen finnes det et hovedplott, men også flere subplott. Hovedplott må følge sjanger, i dette tilfelle feelgood. Dette var en aha-opplevelse, og som var veldig klargjørende for hvordan jeg kan jobbe videre med manus.
Etter samtalen skrev jeg ut referat, i tillegg til at jeg fikk opptak fra den.
Om jeg kan anbefale bruk av redaktør? Definitivt! Om jeg synes det er riktig i forhold til at nåløyet bare blir trangere og trangere for debutanter, når manus blir bearbeidet mer enn tidligere? Definitivt ikke! Men etter å ha jobbet med manus i nærmere tre år, og manus fortsatt ikke var klart for forlag, uten at jeg klarte å se hva som manglet, var det et lett valg.
Og jeg angrer ikke på noe, annet enn at jeg gjerne skulle sendt det fra meg før :)