Manus har fløyet!
Manus er ute av redet!
For bare få dager siden sendte jeg fra meg manus.
Det kjennes skummelt, samtidig fryktelig spennende! Ikke så rart, jeg har jobbet med denne historien, disse ordene, så lenge at det har blitt en del av meg, av den jeg er.
Jeg har delt bruddstykker, små avsnitt, noen linjer, men aldri har noen fått lese hele manus.
Manus har fortsatt et godt stykke å gå før det er klart for forlag. Det finnes logiske brister, språk som må slipes og scener som må skrives fram bedre. Det ble ekstra tydelig for meg da jeg kikket igjennom det før jeg sendte det fra meg
Samme plan
Men forlag er fortsatt planen. Og nettopp derfor har manus forlatt redet for en stakket stund. Jeg har nemlig engasjert en profesjonell leser. For selv om jeg fortsatt har mye potensiale til selv å forbedre manus, er det et stort men.
For hva er det jeg ikke ser?
Hvordan kan historien fortelles på best mulig måte?
Kommer karakterer, informasjon og hendelser på riktig sted og til riktig tid?
Stanser jeg opp på riktige steder, såkalte cliffhangere?
Hvordan er tempoet, trengs det pause, eller må det mer fart til enkelte steder?
Det er fort gjort å bli blind på det man er så nært. Med en redaktør håper jeg å kunne ta tak i en del ting som løfter manus - og med det, muligheten for å bli antatt på et av forlagshusene.
En vakker dag
Jeg holder pusten. Å vite at noen leser historien om Kati er stort. Kanskje større enn jeg forestilte meg på forhånd. Samtidig er det en fin øvelse, for en dag om ikke så altfor lenge, skal historien deles med alle som vil.
Jeg smiler når jeg skriver dette :)
En ting som er sikkert, er at når redaktør har gjort sin jobb, ja da har jeg en formidabel jobb framfor meg. Det gleder jeg meg virkelig til (selv om jeg skal unne meg å slikke sårene en dag eller to, for det blir helt sikkert tøft å se den røde pennen og alle kommentarene). For jeg vet det vil gjøre manus godt, og at arbeidet fører meg ett skritt nærmere utgitt bok - hurra!