Dikt på trykk!
Det er alltid stort når et dikt kommer på trykk!
Den 20. september sendte jeg inn et dikt til redaksjonen i tidsskriftet Riss. Temaet var "Råte".
Jeg hadde allerede fått på trykk dikt ved to anledninger tidligere, så jeg tenkte at sjansen for at jeg fikk på trykk dikt tre på forsøk tre, var heller liten. Dessuten var jeg langt fra sikker på om redaksjonen ville tolke diktet til temaet "Råte". Jeg hadde med andre ord både forberedt meg, og planlagt med grunner, for hvorfor jeg denne gangen skulle få en refusjon.
Denne følelsen ble ytterligere forsterket da jeg så en annen forfatter hadde fått sin tekst antatt. Da skjønte jeg at redaksjonen hadde gjort utvelgelsen, og siden det fortsatt var stille, dag etter dag, fikk jeg antagelsen min bekreftet. Jeg ventet bare på e-posten med "takk for bidraget, men denne gangen ...".
Helt til svaret dukket opp, midt i lunsjpausen på jobb. På den låste skjermen leste jeg nok til å skjønne at jo, det er mulig å få på trykk tre av tre innsendte bidrag. Juhu! Det som var ekstra morsomt denne gangen, var at redaksjonen hadde gjort en grundig vurdering av diktet.
Litt fra tilbakemeldingen:
"Redaksjonen opplever diktet ditt som et vemodig og fint dikt. Den ytre
handlingen går ut på om hvordan bjørka gidder å henge på seg alle
bladene, når de uansett faller av igjen. Diktet bruker på en fin måte
årstidenes syklus for å kommentere på noe større. I redaksjonen dukket
det opp forskjellige opplevelser av hva diktet handlet om og ville si.
Det er altså mye tolkningsrom i diktet, noe vi mener er en styrke. Vi
synes ordet giddet er et modig og tøft ordvalg. Det er uventet at bjørka
skal ha agens, og dette ordvalget gjør at den første strofen vekker
interesse hos leseren. Vi opplever også personifiseringa av bjørka som
et fint grep.
Angående strukturen til diktet konkluderte redaksjonen med at
linjeinndelingen og versene fungerer godt. Inndelingen gjør at leseren
leser diktet litt sakte, og bildene får tid til å dukke opp i hodet mens
man leser diktet. Det er også fint at den siste linja står for seg selv.
Dette gir den siste setningen mer tyngde. Setningen er en fin avslutning
på diktet, og åpner opp rom til ettertanke hos leseren."
Som dere skjønner, dette var rett og slett moro. Jeg har alltid snakket denne delen av skrivelivet mitt litt ned. Bruker oftere tekst og kort tekst, i stedet for ordet dikt. Synes dikt er et stort ord å ta i bruk. Hører Andre Bjerke, Inger Hagerup, Olav H. Hauge, Rolf Jacobsen, Wislawa Szymborska, Karin Maria Boye ...
Rekken er lang av fantastiske lyrikere. Å ta i bruk ordet dikt er fortsatt vanskelig. Men redaksjonen i tidsskriftet Riss har valgt å ikke bare gjøre det, men også gjort en grundig analyse av diktet. Jeg er veldig takknemlig - og veldig stolt! Jeg gleder meg til diktet står på trykk, i hvilken kontekst det står. Tidsskriftet tar både i mot tekst og bilder, og det er en gjev opplevelse å se layout og design.
Juhu! Nå skal jeg danse!