Juni - jeg holder pusten

En måned uten å skrive. Etter mer enn to og et halvt år, skal jeg ta pause fra manus. 

Det er rart. Samtidig, når det først skjer, innfinner jeg meg ganske fort meg tingenes tilstand.

Omtrent på akkurat samme tid som jeg legger manus fra meg, begynner hjernen å arbeide med det på en ny måte.

Som om jeg ser manus med et nytt blikk.

Veldig spesielt. Karakterer, scener, som jeg har hatt nesa helt oppi, står foran meg som en film. Jeg begynner å se ting jeg ikke tidligere har sett.

En forberedelse, på det som skal komme.

For manus ble i dag sendt til en frilans redaktør. Og jeg holder pusten.