I alle familier finnes de. Hemmelighetene. Det usagte.
Det vi aldri sa
Det vi aldri sa er en mørk feelgood-roman som krysser by-og-land og bokhandel-sjangeren. Historien følger nyutdannede Kati, som vender heim til Hallingdal og møter gamle hemmeligheter, brutte løfter og et komplisert forhold til både familien og kjærligheten. Hun må ta stilling til hvem hun vil være, og hvilket liv hun vil leve.
Romanen utforsker de båndene vi aldri setter ord på – og hva som skjer når stillheten blir for tung å bære.
Det vi aldri sa er en krysning mellom relasjonsromanen og en mer mørkere feelgood. Romanen utforsker familiebånd, kjærlighet og det å finne heim – både i seg selv og i andre.
Jeg vil at du skal få den gode følelsen en feelgood-roman gir: gjennom karakterer du blir glad i, gjennom håp, varme og sommerfuglhjerter, samtidig som den har i seg også det ekte, det vonde, det som skjer mellom mennesker - slik livet faktisk også er.
EN SMAKEBIT FRA
"DET VI ALDRI SA"
Det er surt over bybrua. Kati drar ullkåpa tettere om seg og fisker hetta over hodet. Hun skynder seg. Ikke fordi det er surt, men fordi det er lørdag og bokhandeldag. Kanskje Roger kommer innom. Han sier hun må forstå. Forstå at han må gripe sjansene nå som oppdragene står i kø og han for alvor er i ferd med å etablere seg som samtidskunstner. Kati forstår mye, hun.
Høstsola gir ingen varme, men har satt Bragerneskirka i brann. Teglsteinen gløder, og spirenes grønne patina peker som selvlysende piler mot himmelen. Kati bryr seg ikke om kirker. Eller Gud. Men hun bryr seg om form, farge, om det vakre.
Hun følger Strandgata langsmed elva, før hun svinger av og oppover. Sollyset treffer det en gang sortlakkerte, nå slitte og taggete smijernsskiltet. Ordet «BOKHANDEL» er banket inn med gammeldagse bokstavtyper, og oppå spydet det henger i, sitter ei kråke i koksgrått metall og skuler ned på henne.